Phnom Penh

Siden vi ikke rakk aa skaffe oss visum til Vietnam hjemme i Norge, ble vi noedt til aa reise ned til Phnom Penh for aa faa ordnet dette.

Etter aa ha reist i 6 timer med buss, kunne vi endelig strekke paa beina i hovedstaden. Bussen var av typen "limousine" med egen "flyvertinnedame", som var guide og ga oss vann og mat. Bussen hadde i tilegg do, saa vi hadde egentlig alt vi trengte for en behagelig busstur:) Synes tida gikk ganske fort.

Vi maatte bli i Phnom Penh i fire dager foer vi endelig fikk visumet vaart paa 30 dager. Dagene ble benyttet til aa bytte fra et guesthouse til et annet ( laa mer sentralt), faa med seg saanne obligatoriske turistting, som The Killing Fields, Frihetsmerket, Nasjonalmuseet, s 21 museet(brakker hvor den roede khmer holdt fanger innestengt og torturerte dem) osv.. blabla..;)

Foer vi reiste videre til Vietnam fikke vi ogsaa sjangsen til aa besoeke et barnehjem i Phnom Penh. Det var veldig morsomt!:D Vi hadde hoert at prisen paa ris har oekt veldig mye her, og fant ut at vi i stedet for aa ta med oss leker, heller ville kjoepe en svaer sekk med ris til barna. Dette ble de kjempeglade for. Barna var overbegeistret over aa se oss. Med en gang vi kom ut av tuktuk'en ble vi moett av en mengde smilende fjes, som var ivrige etter aa faa oss med inn paa barnehjemmet. Det ble masse klemming og sitting paa fanget og alle barna var kjempesoete:) Vi var der i sirkus en halvannen time.

Phnom Penh er en helt grei by aa ha vaert i, men jeg tror nok at man faar med seg det meste av det som er aa se paa en dag eller to.

Cambodge, Cambodia, Kambodsja!

Etter noen dager i Bangkok sa vi farvel og vente snuten i retning Kambodsja. Siden Cathrin ble syk i Bangkok, fant hun ut at hun ville reise hjem igjen til Norge. Saa naa er det bare Annelin, Kine og meg som reiser rundt i fjernere stroek.

Vi reiste fra Bangkok klokka 7 paa morgenen, med humoeret paa topp og spente paa hva vi kom til aa oppleve og se i et nytt land. 14 timer senere kom vi oss vel fram til gjestehuset vaart i byen Seam Reap. Da hadde vi vaert igjennom masse soving, spising, testing av "hull-i-bakken-ting", inntroduksjon av ny pengevaluta, mange nye inntrykk, rare bensinstasjoner, to kontrollpunkter, hvor vi tilsammen maatte staa aa vente i koe i over 3 timer, (foeltes som 100 aar, hehe..) bytting av transportmiddel tre ganger;

1. buss
2. flyktningbuss
3. bil (som kjoerte paa den "riktige" siden, men med rattet paa "feil side" Ble en faretruende interessant tur!)

-spraakproblemer og leting etter det riktige gjestehuset da vi endelig kom fram til Seam Reap.

Vi kom da fram til gjestehuset vaar tilslutt. Der ble vi moett av blide ansikter, velkomstdrink(bananshake), mat og et koselig rom, hvor vi hadde skybert paa besoek:) (Skybert= vaar lille firfislevenn, som ubevist tok selvmord da den kroep inn i ac-anlegget da Annelin skrudde det paa) Veldig godt aa komme fram!

Vi var i Seam Reap i fire dager. For tre av dagene kjoepte vi oss et saakalt tredagerspass til noe som skal vaere ett av verdens underverker, Angkor. Vi hadde en trivelig tuktuk-sjaafoer, Phin, som kjoerte rundt paa oss nordmenn i tre dager for aa se steinruinene. (Tuktuk er en slags mopedtaxi) Ved Angkor Wat, som er det mest kjente, fikk vi baade med oss soloppgang og solnedgang. Var et kjempeflott syn med mange nydelige farger! Fikk ogsaa en ny venn der, apen Albert, som proevde aa stjele spillekortene vaare, hehe..;)

Etter aa ha faatt mettet dosen av steinruiner, brukte vi siste dagen i Seam Reap til aa utforske mer av byen og besoeke et barnehjem. Her bodde det foreldreloese barn, som har faatt muligheten til aa faa skolegang og et bedre liv. Kjempeflott! Vi ble vist rundt av en engelsklaerer paa stedet og fikk ogsaa anledningen til aa vaere med barna og leke:)

Det er ikke mange aarene siden landet var under den roede khmer, som slo igjennom landet med sitt forferdelige militaerregime og oedela landet og befolkningen. Og man kan av den grunn se mange hjelpeorganisasjoner her nede, som proever aa hjelpe befolkningen i aa faa stablet landet paa beina igjen og gjoere hverdagen for de som bor her lettere. Veldig bra! Selv om befolkningen her har veldig lite er det imponerende aa se hvor livsglade og hjelpsomme alle er her. Man blir veldig klar over hvor lett alt i Norge faktisk er og hvor bra vi har det!

Kambodsja er nok et land som kommer til aa bli et veldig pop feriested for turister om noen aar. Folk maa bare faa oppdaget det foerst. Jeg kan iallefall godt tenke meg aa ta turen tilbake:)

Ut paa tur, aldri sur

Da har jeg endelig faatt rotet meg til aa faa ordne med blogg. Noen ville vel sagt at det jammen var paa tide, hehe..;) Her kommer en rask oppsummering over hva vi har opplevd hittil. (Les; De som vil ha litt mer utfyllende detaljer, anbefales aa sjekke ut Kine og Annelin sine supre sider:)

Smilets land, Thailand:)

Etter en lang tur med fly, taxi, buss og baat var vi endelig framme paa paradisoeya, Koh Tao, soer i Thailand. Her ble vi i 7 dager med azurblatt hav, palmer, silkesand og boelgebrus. Godt aa bare kunne slappe av noen dager og nyte livet med strandliv og dykking. Vi bodde paa Black tip diving resort, hvor vi bodde i en hyttelignende greie, veldig koselig:) Det var ogsaa gjennom dem vi fikk til dykketurer med blant annet hai(2-3meter!), Barracuda og Triggerfish paa menyen. Vi fikk ogsaa mulighet til aa se flere haier da vi var paa baattur og sjekket ut snorkling. Paa snorkleturen var innom fire forskjellige stopp, hvor vi saa mindre haier, masse forskjellige fargerike korallfisker og fikk svoemme blant og mate en sebrafiskstim. Det var hundrevis av sebrafisker svoemmende i alle retninger paa leting etter mat. Det var raastilig:D

Da uka paa Koh Tao var over busset vi videre til det, som av mange blir kalt et gedigent shoppingmetropol, -Bangkok! Siden Annelin, Kine og Cathrin ble matforgiftet, maatte vi tilbringe 3 dager og to netter paa sykehus. Jeg var den eneste som ikke ble matforgiftet, mirakuloest nok, og ble etterhvert lommekjent paa sykehuset, som hadde eget kjoepesenter i kjelleren, egne musikere som spilte klassisk musikk i foajeen, high tec. do med regulerbare varmekabler i dosetet og mange blide mennesker, som gjorde hva de kunne for aa hjelpe deg. -Hvor mange doervakter trengs det for eksempel for aa skaffe en taxi?... -7!

Sammen med sykehusoppholdet fikk vi ogsaa sjekket ut shoppingmulighenene, baade paa et dyrere shoppingsenter, Siam center og i backpackergata, Khao san road. Vi var innom Grand Palace (kongebolig, som faar det norske slott til aa se ut som en mindre fin brakke) og et tempel. Jeg og Hege (ei venninne av Kine, som ble med oss noen dager i Bangkok) var en dag og sjekket ut byen da de andre var innlagt. Det ble shopping og vi fikk ogsaa sjekket ut en supertoeff sportspark. Det stod treningsapparater overalt, fritt til bruk, og det var mengder av mennesker som drev med aerobic eller bare jogget rundt. Vi ble i Bangkok i 5 dager foer vi reste videre til kambodsja.